Oppvekst og skolegang i utlandet: blandede erfaringer
IRIS har på oppdrag av Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) gjennomført en spørreundersøkelse blant personer som har vært elever på organisasjonenes skoler i utlandet. Funnene viser at barn som bodde på internat i utlandet under oppveksten hadde i for liten grad voksne å snakke fortrolig med. Samtidig opplevde mange av de tidligere misjonsbarna tiden på internat som positiv, med mye moro og gode venner, og utenlandserfaringen som en ressurs i voksen alder.
Last ned rapporten "Oppvekst og skolegang i utlandet" her (PDF, 642 kb)
Misjonsorganisasjonene ønsket en bred kartlegging av vilkårene for barna som vokste opp i utlandet. Organisasjonene ønsker å belyse hvordan det har vært å ha en slik oppvekst, og hvilke konsekvenser det har hatt for den enkelte.
Tema i undersøkelsen har vært
- Opplevelser i barndommen
- Flytteprosesser og "hjemkomsten”
- Livssituasjonene i dag
Særlig vektlagte forhold i undersøkelsen
- atskillelsen fra foreldre og nære pårørende,
- forholdet mellom barn som bodde hjemme og barn som bodde på internat
- erfaringer med å komme tilbake til hjemlandet
- opplevde konsekvenser av oppholdet i utlandet for livssituasjon i dag
Kontaktpersoner for oppfølging av undersøkelsen
Respondentene har alle vært elever på skoler som NMS eller NLM har hatt ansvar for i utlandet. Et flertall av respondentene var med sine foreldre som tjenestegjorde i utlandet for NMS eller NLM. 1481 personer har svart på undersøkelsen, hvor 56% er kvinner, og 44% er menn. Gjennomsnittsalderen på respondentene er 39 år med en spredning fra 18 til 97 år.
Ikke godt nok forberedt på internattilværelsen
En andel på 34 prosent oppgir at de bodde på internat hele skoletiden, mens 25 prosent vekslet mellom å bo på internat og å bo hjemme. Opplysninger om tiden på internat omfatter dermed nær 60 prosent av respondentene. Botiden på internat var om lag fire år i gjennomsnitt med en variasjon på mellom ett år og opp til 13 år.
43 prosent av respondentene mente de ikke var godt forberedt på å bo på internat. Et mindretall torde ikke vise negative reaksjoner overfor foreldrene. Barn som opplevde at de måtte skjule sine følelser, har i større grad enn andre søkt hjelp for psykiske plager i voksen alder og i større grad fått redusert sin arbeidsevne.
Analysen av svarene viser samtidig at barna opplevde stor grad av trøst og støtte på internatet på tross av at respondentene i liten grad opplevde å ha noen voksne å snakke fortrolig med, hvis de trengte trøst eller var lei seg for noe. De opplevde vennskap med medelever og støtte fra søsken på internatet. Barna opplevde også trygghet ved at de hadde venner de kunne snakke fortrolig med og at de fikk besøk av nær familie.
Barna som bodde på internat fikk likevel ikke den nærheten til foreldre som barn i skolealder trenger. Et stort mindretall (rundt 25%) har reagert sterkt negativt på oppholdet på internat og på atskillelsen fra foreldrene. Det er særlig respondenter i de eldre aldersgruppene som i størst grad gir uttrykk for tristhet når de ser tilbake til tiden på internat.
Sekusuelle krenkelser
Tallene i undersøkelsen viser et omfang av seksuelle krenkelser på 7 prosent, hvorav 4 prosent har opplevd krenkelser mellom en og tre ganger, og tre prosent flere enn tre ganger. Andelen blir høyere hvis en antar at noen av de som ikke husker (2% av respondentene) har opplevd overgrep
Svært få av barna fikk hjelp i forbindelse med overgrepene, og det ble heller ikke gjort noe med sakene som f. eks. å melde det til organisasjonenes ledelse, til barnevern eller politi, eller å gjøre forsøk på å løse det på skolen. Dette har også sammenheng med at i over halvparten av tilfellene fikk ingen vite noe om hendelsene.
Sammenligning mellom elever som har bodd på internat og andre
Om vi sammenligner elever som har bodd på internat med barn som aldri har bodd på internat, viser resultatene at elever på internat hadde /har:
• Dårligere kontakt med lokalt miljø på skoler i utlandet
• Dårligere sosial integrering etter flytting til hjemlandet
• Flere helseplager
• Færre som mener at egen helse er god
• Blitt mer mobbet
• Blitt utsatt for langt flere seksuelle krenkelser
• I større grad søkt hjelp for psykiske plager
• Høyere andel med uføretrygd per i dag
Oppvekst ute er en ressurs i voksen alder
Oppveksten i utlandet har vært en viktig ressurs for respondentene i det voksne liv. Erfaringene har gjort det lettere å forstå andre måter å tenke og handle på. Rammene rundt oppveksten har også stimulert til læring av andre språk, gitt kunnskap om andre samfunnsforhold, og beriket livet til respondentene. Den kosmopolittiske holdningen har gjort respondentene mer tolerante og har gjort det lettere å tilpasse seg nye omgivelser.
Last ned rapporten "Oppvekst og skolegang i utlandet" her (PDF, 642 kb)
Kontaktperson: Terje Lie
|