Vestlandet som ledende miljøvennlig energiregion - Samfunn - IRIS - Samfunn og Næringsutvikling

Vestlandet som ledende miljøvennlig energiregion

Fotografi: Christa Richert

Prosjektet ble gjennomført i forkant av Vestlandskonferansen 2008, som hadde samme tema.

Vestlandskonferansen er en arena for relasjonsbygging, samt for drøfting av så vel landsdelens utvikling som konkrete prosjekter.

I forkant av konferansen i oktober 2008 utarbeidet IRIS i samarbeid med Handelshøyskolen BI en faktabasert rapport, Vestlandet som ledende miljøvennlig energiregion. Denne tjente som utgangspunkt for diskusjonen på konferansen. Forskerne tok for seg Vestlandets forutsetninger og muligheter fremover som energiprodusent, både innen miljøvennlig og fornybar energi.

Ser bredt
Alle energiressurser, eksisterende så vel som mulige fremtidige, er blitt vurdert ut fra realistisk utnyttbart potensial. Rapporten fremhever spesielt betydningen av infrastruktur for distribusjon av ulike energiformer og hvordan bevisst bruk og utvikling av slik infrastruktur er både viktig og kritisk for å kunne oppnå nasjonale og europeiske målsetninger på energi- og miljøsiden.

Innovasjon knyttet til utvikling av miljøvennlig kraft på Vestlandet kan styrke og videreutvikle den norske ressursbaserte kunnskapsøkonomien. I rapporten beskriver og drøfter forskerne hvilke mekanismer som kan influere kompetanse- og næringsutvikling. Dette inkluderer både private og offentlige aktører, politiske organer, tiltak og rammevilkår.

Vestlandets muligheter
Rapporten konkluderer med konkrete utfordringer sett i forhold til forventningene som stilles, føringer på hvor innsatsen fremover bør settes inn, og refleksjon over hvilke energi- og satsingsområder som synes å være mer beheftet med visjoner enn med realisme.

Vannkraft vil forbli den viktigste energikilden i Norge i lang tid framover. Selv om tiden for å demme opp store vannmagasin er over, ligger det stort potensial i å bygge ut småkraftverk med mindre inngrep på natur- og kulturlandskap. Ved å oppgradere eksisterende anlegg vil en også øke utvinningsgraden.

Vannkraftens innebygde fleksibilitet kan være en fin ”match” for vindkraft og annen miljøvennlig kraftproduksjon, f. eks. på det europeiske kontinentet. Bedre overføringskapasitet vil i alle tilfeller være nødvendig for å hente ut gevinstene.
Rimelig og rikelig tilgang på vannkraft i Norge bidrar til at utbygging av andre fornybare ressurser er lite konkurransedyktige her til lands uten gode insentivordninger.

CO2-håndtering er et viktig satsingsområde i Norge. Vestlandet har de to største og mest aktuelle CO2-renseanleggene for gasskraftproduksjon på land. Utfordringen ligger i å utvikle bærekraftige teknologiske, økonomiske og logistiske løsninger som kan utnyttes regionalt og også gi grunnlag for eksport av utstyr og kompetanse.
Med basis i kompetansen innen utvikling og vedlikehold av offshoreinstallasjoner ansees offshore vindkraft som et aktuelt område med potensial for fremtidig næringsutvikling på Vestlandet. En slik utvikling vil være sterkt avhengig av solide støtteordninger.

Eksempler på energibaserte satsinger
Fem eksempler på energiorienterte satsinger på Vestlandet, alle med vidt forskjellige utgangspunkt og tilnærminger, blir presentert. Et case er Hå kommune, der IVAR og Lyse planlegger et anlegg hvor biogass skal produseres fra husdyrgjødsel. Biogassen vil berikes og utnyttes sammen med naturgass i Lyses distribusjonsnett. Dette gir både god utnyttelse av potensiell energi og reduksjon i utslipp av klimagassen metan fra husdyrnæringen.

Et annet eksempel er øysamfunnet Utsira utenfor Haugesund. Her etablerte Hydro sammen med tyske Enercon et vindkraft- og hydrogenanlegg i 2004. Dette viser hvordan avsidesliggende områder uten tilfredsstillende infrastruktur for elektrisitet kan forsynes med energi. To vindmøller og et hydrogenanlegg forsyner 10 husstander med all strømmen de trenger. Vindturbinene er i seg selv store nok til å kunne forsyne hele befolkningen på Utsira så lenge det blåser mer enn 2,5 m/s

Kontaktperson: Erlend Randeberg, Christian Quale

Print page