Aksjon Jærvassdrag - for bedre kvalitet i og langs vassdragene på Jæren!
.
Aksjon Jærvassdrag ble startet etter initiativ fra Rogaland fylkeskommune i 1993, med bakgrunn i forurensningssituasjonen i vassdragene på Jæren. Det rike Jærlandskapet har gitt grunnlag for intensiv jordbruksdrift (husdyrproduksjon), og dette har, sammen med tilførsler fra kloakk/avløp, medført betydelig forurensningsbelastning av vassdragene i området. Tilførsler av næringsstoffer har medført kraftig overgjødsling, og effektene av dette var særlig framtredende på 1970 og -80 tallet. Også i de senere årene har det vært årvisse algeoppblomstringer i flere av innsjøene i området, og noen av disse regnes blant de mest overgjødslede i Norge.
Formålet med Aksjon Jærvassdrag er å bedre vannkvaliteten og den generelle miljøtilstanden i og langs vassdragene, men også å sikre tilrettelegging for friluftsliv og kulturminnevern. Aksjonen er en samordnet innsats fra en rekke aktører, der fylkeskommunen, berørte kommuner, Fylkesmannen i Rogaland, Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget er samarbeidspartnere. I perioden 1998 - 2002 har aksjonen arbeidet etter en handlingsplan som er godkjent av så vel kommunestyrene som fylkestinget. RF har på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune evaluert Aksjon Jærvassdrag med tanke på både organiseringen, gjennomføringen av tiltakene, og resultatene som er oppnådd.
Aksjon Jærvassdrag omfatter 11 vassdrag, og gjennom handlingsplanen ble det lagt opp til tiltak med en total kostnadsramme på mer enn 300 millioner kroner.
De økonomiske rammene har vært betydelig |  |
mindre enn forutsatt i handlingsplanen, og har vært en begrensende faktor for oppnåelse av målene.De økonomiske rammene har vært betydelig mindre enn forutsatt i handlingsplanen, og har vært en begrensende faktor for oppnåelse av målene. I den 5-årige tiltaksperioden er det brukt i overkant av 100 millioner kroner på 222 ulike tiltak, som har medført at de årlige tilførslene av næringsstoffene fosfor (P) og nitrogen (N) til vassdragene er redusert med henholdsvis 4,7 tonn P og 185 tonn N. Dette er om lag 40 % av de reduksjonene som var satt som mål i handlingsplanen.
Største endringer er oppnådd i Orrevassdaget, der en forventer at tiltakene vil medføre klart forbedret vannkvalitet. Store mengder næringsstoffer ligger imidlertid lagret i innsjøsedimentene, og responsen på tiltakene blir dermed forsinket. Vassdragene har derimot blitt beviselig renere gjennom tidligere tiltak, særlig i landbruket. Forbud mot utslipp av silosaft på midten av 70-tallet og andre miljøtiltak i landbruket på 80- og 90-tallet fjernet de største forurensningene, og dette ble også redningen for laksestammene i Jærelvene. Landbruket står fortsatt for hoveddelen av forurensningstilførslene til Jærvassdragene, og videre tiltak i landbruket vil derfor være avgjørende for om målsetningen for vannkvaliteten i vassdragene skal kunne nås.
Utbygging av turveier har økt attraktiviteten for sentrale turområder. Informasjonstiltak har medført økt kunnskap om Jærvassdragene blant lokalbefolkningen. Den valgte aksjonsformen med bred mobilisering og frivillighet synes å ha vært en riktig framgangsmåte for Aksjon Jærvassdrag, hvor alle deltakerne har vært nødvendige for å kunne gjennomføre aksjonen. Prosjektgruppens og sekretariatets faglige tyngde og autoritet i egne etater har bidratt til å gi aksjonen høy status både i kommunene og regionalt. Den faglige fokuseringen har bidratt til at en nå har omfattende registreringer og kunnskaper om ulike tiltaks virkninger. Resultatet er blant annet en handlingsplan med klare faglig prioriteringer.
Status for Aksjon Jærvassdrag er at om lag 1/3 av de opprinnelig planlagte tiltakene er gjennomført, mens effektene forventes å komme gradvis. Det kan vise seg at dette første tiåret av aksjonen har lagt et helt avgjørende faglig, organisatorisk og politisk fundament for gjennomføring av tiltak de kommende år.
Mediaomtale
32 nye renseparker får tilskudd fra AJV, 08.07.2003
Se, Aksjon Jærvassdrag nytter, 05.06.2003
Usikker friskmelding av Frøylandsvatnet, 26.05.2003
Våt pasient trenger mer behandling, 05.04.2003
På'an igjen for jærvassdragene,12.12.2002
Print page 